Legger en hektisk tirsdag bak meg med god jobbing og konsert med Alta samiske barnekor på urfolksscenen på city. Det har vært hektisk og morro, vi sang i rundt 20 minutter før dansere og andre sangere slapp til. barna er så flinke. Barnekoret har øvet kun i en mnd intenst med stemmetrening pust og sangtekster: og vi fikk det til:) Hurra for alle tøffe samiske barn i Alta og alle foreldre som stilte opp på begge dagene, og ikke minst tålmodig på alle øvingene vi hadde. Jeg skal skrive mer om det snart:)
I kveld skulle jeg ha vært på Gallamiddag på Rica sammen med hundrevis av urfolk.. (så forøvrig på fb at hovedretten ble servert kl 23 i kveld, 3 timer etter at man satte seg til bords.... )og jeg med min tålmodighet.. men er veldig takknemlig for å bli invitert:). Jeg skulle vært ikveld på "kollegatreffet" som ble arrangert av instituttet som jeg jobber på ved Høgskolen Finnmark med kort seminar, tapas og musikk, men det ble jeg heller ikke dra på, samt at jeg skulle vært på konferansepub og mingling, jobb/planleggningsmøter med aktuelle samarbeidspartnere.
Man får ikke med seg alt, og det handler jo først og frem på hva som prioriteres? Kvelden for meg ble hektisk på alle måter: vasking av fotballklær, prøveeksamenslesning sammen med 15 åringen, og enda mer vasking av klær og pakking. Han skal nemlig i morgen til Haparanda med Finnmarks kretslag, så det er mye ordne til en tre dagers reise som han gleder seg masse til.
Jeg tenker at det hadde nok vært hyggelig vært på det ene og det andre, men når jeg kjenner etter så er mine verdier her jeg er nå: stinkende fotballklær til en 15 åring... glemte bøker, prøveeksamen i morgen, innlevering og fotballsko, såler, keeperhansker... frem med sovepose, liggeunderlag, en sekk til reise, en til kamper... osv.
slike dager er hektiske på alle måter (ingen husker på kjøkkenbenken som flyt over av "alt", oppvaskmaskin som burde fylles eller tømmes?)
Jeg kan nok klage når det står på, men når det roer seg og jeg tenker igjennom så vil jeg nok om noen år savne alle stinkende t-skjortene, treningstøyet jeg vasker, tromler eller henger til tørk når solen skinner, alle sokkene som forsvant i vaskemaskin, keeperhanskene jeg vasket i for høy varme.
Jeg registrerer at barneår går fort, ungdomsår enda fortere, jeg står midt i det, mange gang prøvende i følelser.
Men dette er tiden som aldri kommer tilbake, det er tiden som er mest verdifull, dagene med øyeblikkene
Ta vare på hver eneste dag, den kommer faktisk aldri mer tilbake, og ditt barn vokser seg ut fra sitt lune rene.
Det er kvelder som denne at alt annet får være der det er. jeg lever mitt liv her jeg er nå.
Jeg er velsignet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar