den beste setningen jeg kan få når stormene rir som verst.
en klapp på skulderen, en klem: "alt kommer til å gå bra til slutt annmari.."
trygghetens havn: alt kommer til å bli braden beste setningen...
som bare løfter alle bekymringer bort fra skuldrene, som bygger et drømmeslott i varm omfavnelse.
ordene som gir fremtid, ro og stødig havn
en liten stund i en bekymringsløs illusjon
alt kommer til å gå bra.....
så deilig befriende
jeg bruker den selv i samtaler og situasjoner. men hva vet vel jeg at alt kommer til å gå bra? ordlyden jeg tonevis formidler skaper nettopp tryggheten du trenger der og da, men jeg vet jo egentlig ikke mye om fremtiden verken for meg selv eller andre.... jeg vet jo ikke om alt kommer til å gå bra..
til syvende og sist fødes du inn i verden alene.... og du lever ditt eget liv alene (dessverre altfor mye påvirket av omgivelser) og du dør din egen ensomme død, der du faktisk er helt alene med deg selv.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar