alle mennesker har det ikke bra i perioder. når bekymringer tar overhånd, og klumpen i magen ikke forsvinner, og man er konstant ulykkelig, og nesten ikke forstår meningen med livet. hva gjør man da? hvordan gripe fatt i det? hva gjør du når du møter et menneske som har det slik? vet du, jeg tror det kan være vanskelig å fange opp signaler fra medmennesker i en verden som bygges på velykkethet. kem tørr å si; hallo jeg har det ikke bra, kan du høre på meg? i et samfunn som bare blir kaldere og kaldere, der jaget etter å dyrke sitt ego er størst. det å ikke ha det bra blir sett på som en svakhet, ja nesten som en smittsom og farlig sykdom. det er jo så slitsomt og plagsomt for vellykkede meg om du kommer å klager over din livssituasjon, gå heller til noen andre, la meg kose meg i min vellykkethet og bade i mine pengebinge, jeg har ikke plass til deg i mitt liv, jeg har mer enn nok med meg selv....for jeg er jo altfor smart til å vise svakheter...skjerp deg og ta deg sammen...
jeg tror det handler om at vi må ta oss tid til hverandre, og våge møte medmennesket med et åpent hjerte, rett og slett gi litt av seg selv. dette er det største gaven du kan gi deg selv, som fyller opp ditt eget lykkebeger enda mer.
sommerklem
love
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar