behovet for en fremheving av kontrasterende verdier er noe man har behov for for å definere, markere og ikke minst utøve makt både positivt og negativt. dikotomiseringen av både kultur, mennesket og hverdagsverdier virker som er viktig slik at man kan kategoriere og strukturere, for å holde ordenen på plass? storsamfunnet, lokalsamfunnet, meg og deg; vi har våre markører som brukes nettopp til det, om vi er bevisst det eller ikke. etniske grupperinger eller andre grupper "må" stå i kontrast til noe annet som et skille, definert av det andre.
men er det egentlig greit å bli definert av andre? ord har makt? de ord vi bruker om "de andre" er jo faktisk med på å farge vår adferd overfor "dem". da blir det slik at slik du ser meg som, det blir jeg, nettopp for deg...
nettopp slik er vi med på å sette merkelapp, plassere medmennesket (individuelt/kollektivt), eller/og i værste fall; undertykke, diskriminere... vil vi det?
jeg våknet til en fin melding som tikket inn på min nye telf, det gjorde meg hoppende glad. you made my day:)
annet; inger karoline gaup kom med som finalist til sami grand prix 2011 synes jo det er litt stas:)
her synger hun tittelsporet til den fabelaktige cd'n til kautokeino kulturskole
her kan du se resten av finalistene til årets sami grand prix
ønsker deg en fin torsdag
2 kommentarer:
På seg selv kjenner man andre, sies det jo også. Og når man ikke kjenner seg igjen, må man kanskje dikotomisere? (Går det an å si dikotomisere?)
ja det går vel ant si? hvem kjenner seg selv? vis meg dine venner, så skal jeg fortelle deg hvem du er
Legg inn en kommentar