registrerer jeg... litt rart sitte på sidelinjen. lese på faceboka hva som skjer og skal skje. kulturelle happeninger... men slik er det denne gangen.
det har vært UKM i kautokeino, og et fantastisk flott arrangement også leser jeg på facboka. jeg var så vidt innom å fikk med meg noen av innslagene før jeg måtte dra på noe annet. det var flott det jeg så, det var noen veldig mange hakk bedre arrangement enn det har vært de siste årene, kanskje nettopp fordi det var på idrettshallen. og ikke minst alle stjernene som sto på scenen. wow!!!!! gratulerer alle sammen. dere er de beste. alle som en. Kautokeino kommune er heldig som har dere. dere unge som er fremtiden. det er derfor desto viktig å gi rom og ikke minst scener til til uvikling, stimulering og motivasjon.
for de som lurer på hvorfor jeg står/sitter på sidelinjen, jo det har seg slik at jeg har permisjon fra min 50% stilling på kulturskolen. rett og slett. og det er kjemperart. rart å ikke ha korøvinger, gitarkurs, opptreden med sapmis tøffeste barnekor. kjemperart. men jeg så meg nødt til å ta permisjon for å fullføre andre ting. jeg får mange spørsmål og kommentarer fra undrende folk som lurer på hva jeg gjør..i tillegg til de som spør meg direkte så opplever jeg litt "en fjær blir til ti høns" fenomenet..derfor skal jeg herved avklare litt om mitt liv og røre i dette innlegget.
jeg er mastergradsstudent ved universitetet i Nordland, noe jeg har vært i to år. jeg holder på å avslutte min masteravhandling som skal levers i mai. det er en veldig spennende og mye skriving og tenking. jeg skriver om idenitet, håndtering av idenitet blandt enkelte grupper i indre finnmark. jeg snakker mye med folk, gjør dybdeintervjuer og analyserer. kjempespennende. dette gjør at jeg har skrive/studiepermisjon (uten lønn) fra min 50% stilling i kommunen (kulturskolen).
jeg har jobbet på kulturskolen i 50%stilling i 5 givende år. for å få smør på brødskriva så har jeg jobbet og jobber som frilanse musiker, artist og kulturformidler i den resterende 50% stillingen. det er nå engang slik at i dagens norge klarer man seg nesten ikke uten arbeid eller i reduserte stillinger. som musiker innebærer det at jeg opptrer (synger) rundt om kring. i april skal jeg blandt annet på et kjempespennede oppdrag sørpå. så er jeg periodisk i andre kommuner å jobber med barn og unge der jeg blant annet har et prosjekt som omhandler reise for barn og unge igjennom samisk populærmusikk opp i gjennom tidene, og et annet prosjekt; "salmer vi minnes".
i tillegg til det er jeg pr idag engasjert av et forlag i oslo som skal utgi en samisk salmecdplate som jeg er koordinator for. til denne plata har jeg tatt flinke barn fra kautokeino til å delta på utgivelsen. platen kommer ut om litt:) så var det min egen salmeplate da.. den begynner snart å bli ferdig. og jeg gleder meg vilt til ut givelsen. jeg elsker salmesang, jeg har lagt min sjel i min egen salmeplate. det er en del av min identitet. jeg har på denne plata også noen flinke barn fra kautokeino som deltar på den. salmeplaten min kommer ut etter påske. det høres ut som jeg har hendene fullle.. jeg har ikke det. jeg er veldig flink og delegere arbeid. jeg har folk rundt meg som gjør fantastisk arbeid og som jeg stoler fult og helt på. vi er et veldig bra team, teamwork er tingen:)
selv om platen kommmer etter påske samtidig som at jeg skal levere inn masteravhandlingen så er det meste gjort, du skjønner, planlegging og forarbeid er nesten hele arbeidet. jeg liker kreativt arbeid, jeg synes det er givede på alle måter. jeg er utdannet sosialarbeider, barnevernpedagog og har jobbet et tiår på sosialkontor og truffet ufattelig mange mennesker oppigjennom årene, mennesker med alle forma for problematikk og utfordinger. dette har gitt meg en ballast, jeg har sett gang på gang at man aldri skal gi opp. mennesket er unikt.
dette var kort kort va jeg bedriver tiden med:) det høres kanskje rart ut at jeg skriver slik, men jeg så meg nødt til det. jeg blir litt lei meg når folk snakker om ting og folk før de egentlig vet noe som helst. synd. men slik vil det jo alltid være i en liten bygd, der mange føler at de må ha kontroll over hva som beveger seg. det handler jo ofte om å sette mennesker i system, det fører til trygghet for omgivelsene. og om det blir rot i systemet så fører det til utrygghet og frykt for noe fremmed.
nå skal vi ut på tur i finværet, frisk luft må til;) det er bare noen få kuldegrader i kautokeino, sol og masse sne:) vakkert vakkert vakkert. jeg elsker rett og slett min hjembygd. jeg er så stolt av å være herfra, iallfall idag, heia håvard:) bygdas store sønn!!
ha en fin lørdag du også:)
husk at du er verdifull og unik.
la ingen stoppe deg med negativ snakk og pjatt
go go go!!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar