byliv

æ e i tromsø noen dager med no greier. i skrivende stund sitt æ på rica og ser ut over byen.. og konstaterer vel at tromsø e en nydelig by med med alt den har å by på, men æ forblir nok en kautojente.. trur ikke æ ville funnet ro med så mange mennesker folk hus og bila rundt meg. æ treng virkelig ro i perioder. mange spør meg kossen det e å bo i kautokeino, sån egenlig. hallo. det e jo hjembygda mi på godt og vondt. æ e så heldig at æ får farte litt i perioder, og når man da kommer hjem så e det ingenting som e finere enn å lytte til stillheta, kjenne kulda, gå på rema og "kjenne alle". si goddag til nesten alle du møte. man kan jo selfølgelig tenke seg at på så små plasser blir man mye mer kontrolert og fulgt med på. ja det gjør man, men ekke den sosiale kontrollen på en måte omsorg? trur det. nå skal jeg ta meg en tur ut i byen og treffe venner som man ikke har sett på en stund. koselig det. håper du har det fint:)