og miste kontrollen over livet og situasjoner som angår en selv e vel noe som de fleste av oss misliker sterkt. og ikke vite ka som skjer i en bestemt situasjon, der tilliten til andre mennesker er avgjørende for at det skal gå bra. og stole på mennesket rundt deg e som å kaste seg utafor et stup og miste kontrollen. i det man velger å gi tillit til et anna menneske, og virkelig stole på at det mennesket gjør det han ska, der du selv ikke har noe kontoll over situajon er ikke alltid så lett. man vil liksom være med å kontrolere det pittelitt... men æ trur at det e en viktig at man må bare av og til bestemme seg for at man ska stole på andres vurderinger eller konklusjoner og innse at man faktisk selv kommer til kort.

det e jo også engang sån at et menneske ikke kan alt, ingen e allvitende om alt. men en ting e sikkert; jo mere æ lære, jo mer skjønne æ kor lite æ egenlig kan.. og det kan være frustrerende. vi blir aldri utlært på no som helst. mennesket e forundelig.

ønsker deg en fin uke. bestem deg for å gi tillit til en rundt deg. æ ska iallfall gjøre det når æ legg meg denne uka på oprasjonsbord og må stole på at kirurgene kan jobben sin..