klovnen tor...

sitt i ukjent landskap, men ukjente ting rundt meg. bare det å finne en kaffekopp var litt av et prosjekt, men æ fant ut av det til slutt. menneskene rundt meg e ukjente, men vi finner en måte å kommunisere på uansett. man snakker om det uendelige været, jobb, hva som skjer iverden og lignede. så sitt æ igjen og lure på, kossen e det mennesket inne i seg? kossen vil det vært bli kjent med vedkommende? dem e menneska som oss andre. har sine utfordringa, gleder og sorger i sin hverdag. men som oss alle andre så ska vi jo skjule mest mulig for omverden, om det e glede eller sorg, så må for guds skyld ikke andre få vite om det. mennesket har fremmedfrykt når man møter noe ukjent, en fremmed kultur for eksempel kan man ubevist ta avstand fra, netopp fordi man er mest redd... måten man ska kommunisere og oppføre seg i en ukjent terreng gjør at man miste kontrollen, noe vi mennesker ikke er særlig konfertabel med. vi liker holde på kontrollen, på godt og vondt. det skaper en trygghet for egoet. den dagan man åpner en dør for et menneske, ukjent eller kjent, så vet man ikke resultatet, man mister litt kontrollen, man har tatt et valg som man vil se resultater av inne i fremtia..mon tru om ikke mennesket vokser og styrkes i sitt indre med å ta slike valg. våge tørre miste kontrollen og åpne dører for andre mennesker. hive seg litt ut på dypt vann, og oppdage at man faktisk kan svømme...????