fundering.........

"så blåste han evigheten i våre hjerter..." e det sån at etter at vi dør her på jorda, og våre kjære legger oss i en fin kiste, mange fine ord blir sagt om våre liv, så e alt slutt?? bortevekk?? vi råtner og blir til jord...det høres rimlig menigsløst spør du meg... ka e poenget med dette jordelivet, der vi i tillegg fyller jorda med fanskap, og egoet som styrer hele livet vårt. livet vårt preges av at vi ska leve evig her på jord. tenk om det virklig e sån at evigheten ble blåst i våre hjerter og det jordelivet vi har her e kun e forberedelse på det virkelige livet som ska leves etter at man dør fra jordelivet....tenk om det e sant at det finnes en virkelig himmel og et virkelig helvete... tenk om det e sant at våre valg som blir tatt her i jordelivet e avgjørende på kor vi ska tilbringe evigheten... bibelen sier at gud skapte menneske for å leve i pakt med han, være venna med han...men så gir han oss en fri vilje.. vi kan velge kossen vi vil leve...det e vel den største feilen han har gjort... for klarer vi det? når man ser ka vi har gjort med jorda vi lever på, det vi gjør med hverandre... mennsket søker etter noe hele tia. mennesket blir ikke tilfredstilt uansett ka det måtte finne på å anskaffe seg.. vi fyller livene våre med materialisme.. men e vi lykkelig.?? akkurat som vi har en sekk vi prøve fylle opp...men sekken har et hull og den blir liksom aldri full...og om det e sant, at det e kun fordi vi har glemt gud i hverdagen vår? så forblir vi tom inni oss? det som skulle være det naturlige har vi gjort til unaturlig???