i hverdagen med masse lyder, høye lyder, lyder som man ikke tenker over at dem e der, lyder som indvadere hodene våre..tv, biler, gressklipper, summen fra naboan på verandan, traktor, hunder, unga, skrik..... lyda som ikke legger merke til fordi dem skal være i ørene våre, fordi vi lever. livet e her og nu, i dette øyeblikket. det vel det eneste vi med sikkerhet vet, at vi lever akkurat nu, men vi vet ikke kor lenge, " gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett.....".
idet man mister noen nære, kjenner man på seg at man lever. kontrasten til døden...når døden kommer brutalt på besøk, og frarøver oss noe kjært, man kjenner seg maktesløs, mennesket har funnet sin overmann, for døden spørr ikke. døden tar ikke hensyn til menneskebarnet...og vi som lever sitter igjen med sorgen og savnet....og uansett kor mye man er "forberedt" på døden, så er det like stort sjokk når den inntreffer..selv om man "vet" at gamle mennesker en gang ska dø, så oppleves det helt meningsløst alikevel... og sorgen og savnet e brutal..
fortsettelse følger... (det var litt tungt teama)
4 kommentarer:
Døden er aldri noe koselig. Dum Dum Boys sier det så bra:
"Spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen"
For det er sant, ingen er trygg på engen når døden slår til ljåen sin. For døden er vi alle like, og det er de som blir igjen som må bære byrden. Men man skal jo forhåpentligvis treffes igjen.
man klynger jo seg til troen om at man ska møtes igjen.... og at dette korte livet vårt er forgården til det virkelige liv...
Jeg måtte bare innom å klemme litt. Stoor klem til deg.
tusen takk for klemmen. den trengs i disse tider... trist...
Legg inn en kommentar