Da barna var små - var det høyest prioritert å være med dem og de aktiviteter de drev med (det er trening det og skal jeg si deg). for eks da han elste gutten min ønsket å begynne med kampsport fikk vi blåst liv i karateklubben i Kautokeino, og da begynte jeg også, da fikk vi to treninger i uken sammen. så sluttet han men så begynte han yngste på karate, så da forsatte jeg frem til i fjor, da jeg bevilget meg et år pause fra det på grunn av at barne og voksentrening var på forskjellige dager og da prioriterte jeg bli med han.
Nå blir han 13 år i august som betyr at han må flytte over på voksenpartiet, og da har jeg ingen valg enn å starte opp igjen, og da får vi to dager trening i uken sammen. Men det blir morro, jeg har blått belte og må trene tre mnd før neste gradering:) i karatens ånd; man er ikke ferdig før man er ferdig - uansett hva du holder på meg.
Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt, karate er hardt, særlig om du har hatt pause slik som meg. men det tar vel ikke mange uker før jeg kommer meg. Jeg har hele sommeren jeg skal jobbe meg opp i styrke og kondis. Jeg er så heldig at på jobben min har vi fått et splittenytt treningsrom som både vi ansatte og studenter kan benytte. Jeg begynte der for noen uker siden, og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har trent med vekter.
I karaten er vi kun vant med bruke egen kroppsvekt og vektlegger effektive spark, salg og blokkeringsteknikker. Karaten Kyokushinkai som vi trener er fullkontakt-kampsport. «Kyoku» betyr ytterst, «shin» betyr sannhet eller virkelighet, og «kai» betyr møtes eller forenes. Vi trener opp konsentrasjon og vilje - men andre ord mye mentaltrening og pugging av japansk. Men jeg liker karate, det er en intelligent sport.
jeg liker filosofien til karate. Her er for eks grunnprinsippene:
Vi vil trene ånd og legeme for å oppnå et fast og urokkelig sinn.
Vi vil etterstrebe den sanne forståelse for karate, så vi til enhver tid skal være beredt med våkne sanser.
Med all vår viljestyrke skal vi søke og dyrke et sinnelag som preges av forstandig selvfornektelse.
Vi skal være høflige i vår fremferd, respektere våre foresatte og avstå fra voldsbruk.
Vi vil følge vår tro og våre idealer og aldri glemme ydmykhetens sanne verdi.
Vi vil se opp til visdom og styrke og ikke la oss forlede av uverdige livsmål.
Den disiplin vi tilegner oss ved karate skal styrke vår livsholdning og vi vil alltid søke og oppfylle karatens dypeste mening.
