Jeg er vokst opp med min ahkku (bestemor) der læren var klar: det var synd å joike pluss mye annet, som å spille kort, klippe og drive håndarbeid på søndag osv. Hun var en streng læstadianer, myndig men klok dame. Hun var meget religiøs, og det var ho som lærte meg hver eneste salme i kirkesalmeboken, jeg lover deg, hver eneste en. Hun sang for og med meg hver kveld en halv time i mange mange år. Jeg innrømmer at av og til ble jeg lei.. men når jeg ser meg tilbake idag så gav hun meg en gave i salmesang men en byrde i forhold til joik. Det tok meg mange mange år, noen tiår å tilnærme meg joiken.
Jeg er iallefall glad for at forslag om at konserter skal forbys i Kautokeino kirke ble stemt ned i Kautokeino i år. Salmesang i kirke åpner dører for en helt annen åndelig og musikalsk dimensjon. en annerledes formidling av budskapet. en konsert kan være til trøst og til glede - med det kristne budskapet i sentrum. målet med kirken og dets budskap er jo nettopp at mennesket skal komme til kristen tro og oppleve åndelighet som gir fred og ro i sjelen.
Jeg er en av de første som hadde kirkekonsert i Kautokeino kirke, tre år på rad som jeg opplevde som grensesprengende, vakkert, vondt og sårt tiltross for fullsatt kirke alle gangene og mennesker opplevde det som åndelig givende å være der. Noe jeg var takknemlig for. hadde det ikke vært for tilbakemeldingene jeg fikk så hadde det nok ikke blitt flere konserter enn den første.. men etter disse tre konsertene innså jeg at jeg ikke var velkommen til å ha konsert i Kautokeino kirke, noe jeg aksepterte og respekterer den dag idag. Men det positive med konsertene mine var at dem tvang frem en diskusjon som ender i vedtak i 2014 om at det er lov å ha konsert i Kautokeino kirke. AMEN
Her er noen utdrag fra diskusjoner som dukket opp i etterkant av at jeg hadde hatt konsert:
http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4130599
GLR melder videre at det i sakspapirene til menighetsrådet også kommer frem at det har vært misnøye med konsertene som har vært holdt i kirka.
– Jeg håper inderlig at det ikke er mine konserter menigheten har vært misfornøyd med. Det kan jeg egentlig ikke tro. Jeg har jo fullsatt kirka hver gang, sier hun.
Leder i menigheten, Lars Johan Vasara, sier at medlemmer i menigheten har uttalt seg at sangene til Andersen er til tider på grensen til det som kirken kan akseptere.
(PS: jeg hadde kun kristne salmer og par sanger med direkte kristen innhold)
http://www.altaposten.no/lokalt/kultur/article137836.ece?index=0
Vasara sier at menighetsrådet fikk negative reaksjoner fra publikum om konserten.
– Og det er folk som har valgt oss inn i menighetsrådet. Noen har også sagt at hun ikke er så flink å synge, men det var ikke et av argumentene våre. Væremåte er også noe som kan spille inn, sier Vasara.
http://beritoskal.blogspot.no/2007/11/hjertesukk.html
et blogginnlegg etter en sak i GLR, men fant ikke linken mer:
Menighetsrådslederen sier, ifølge GLR:
"Man kan spørre seg om folk som en gang har trådt ut av kirka og som står utenfor og kaller seg selv kristne i det hele tatt skal slippe inn i kirka. Og hvorfor skal de presse seg på når de en gang har trådt ut av det? Jeg har selv snakket med mange unge folk, - jeg syns for øvrig at mange er nesten mer konservative enn meg, og det er ikke få det er snakk om, det er ganske mange, - de sier iallefall at sånne bør ikke slippe inn i kirka."
Dette er noe av det media skrev om konsertene som gjorde at jeg trakk meg fra å holde kirkekonserter i Kautokeino. Når jeg ikke er velkommen i kirken på min hjemplass så må jeg respektere det. Men som sagt er jeg veldig glad for det vedtaket som er gjort idag som åpner dørene til folk som føler for å synge i kirken. Det er et skritt i riktig retning. Å synge i kirke er som jeg har sagt noe helt spesielt - jeg har sunget i utallige kirker i Norge - og den åndelige stemning som skapes er magisk. litt nærmere himmelen - en time til tanker og ro.
I 2011 var jeg korleder i regi av "ung kirkesang", en korleir som ble arrangert i Tromsø. Masse barn og unge som deltok en helg, helt fantastisk morro, se bilder her. på leiren ble Inger Karoline Gaup forespurt om å joike en joik i kirken av denne Tromsøpresten, en vakker joik som ble tatt godt imot. Konsekvensene ble jo fatale - saken havnet i avisen og når korleiren ble planlagt arrangert i 2012 i Kautokeino så fikk jeg ikke være med som korleder fordi jeg hadde latt Inger Karoline joike i Tromsø - en noe misforstått sak. Jeg hørte i ettertid at de hadde hatt en flott korleir i Kautokeino - noe jeg er glad får å høre. Det viktige er at barn og unge får utfolde seg kreativt i det kirkelige hus (med eller uten meg:) Musikk skaper glede og drømmer hos barn og unge - de er vår fremtid.
Kort til slutt tenker jeg at ordet synd er et trykkende og fordømmende begrep som dessverre er veldig fremtredende i kristendommen og andre religioner - som gjør at mennesker kanskje tar avstand. Jeg tror at Universets Gud er så mye større enn både våre tanker og forestillinger - og at det oppsummert handler om at hvert menneske har sin sak oppgjort både med seg selv, med sin gud og har harmoni i sitt hjerte.
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
